Bildekreditt: Alf Simensen/NTB Scanpix via AP
Det har vært en historisk protest i Oslo, Norge den siste uken. Se min forrige artikkel Norge: Indigenous & Environmental Youth Occupy the Ministry of Energy over Human Rights Violation for detaljer.
Protesten gikk fra 15 urfolks- og ungdomsaktivister som okkuperte Energi- og oljedepartementet torsdag 23. februar til over 2000 som møtte personlig 8 dager senere foran Slottet i Oslo, og mange flere tusen som støttet protesten hjemmefra. . Det norske departementet gikk fra å være ganske arrogant (å nekte å erkjenne krenkelsene, snakke på en veldig uklar og politisk måte når de ble stilt enkle spørsmål, ikke ta seg tid til denne saken og bestille andre reiser under protesten) til å akseptere ydmykt at krenkelsene skjedde og pågår fortsatt, og statsministeren tok seg tid til å møte demonstrantene til slutt.
Demonstrantene fikk ikke det de ønsket, siden regjeringen ikke har sagt at de vil ta ned vindmøllene, men de har oppnådd mye, og lærdommene fra denne historiske protesten er mange. Hva har vi lært av denne historiske protesten fra samer i Norge?
Det er tydeligvis veldig vanskelig for en norsk politiker å si «unnskyld» til samer
Man skulle tro at etter en dom fra høyesterett i sitt eget land, ville en statsråd lett gå tilbake for det kjennelsen sier, altså at urbefolkningens rettigheter ble krenket. Nei. Til tross for at Norge er en forkjemper for å bringe opp demokrati, godt styresett, menneskerettigheter, fred på jorden og alt det andre til enhver innenlandsk debatt eller internasjonal konferanse, kunne ikke ordene forlate olje- og energiministerens lepper når de ble spurt om det av en journalist på en tv-debatt. Det krevde en fullblåst politisk krise og erkjennelsen av at dette “problemet” ikke forsvant og kostet dem stemmer, at partiet ved makten (Ap) våknet.
Etter hvert ba ministeren og til og med statsministeren om unnskyldning og erkjente brudd på urfolks rettigheter. Det var ikke så vanskelig, var det?
Det som fremstår klart med hele denne saken er at samiske folks interesser ikke er noe noen regjering i Norge har tatt på alvor. Samene krav på jordene deres i Fosen for 20 år siden ble ikke tatt på alvor, avgjørelsen fra Høyesterett ble ikke tatt på alvor. Og så ble selvfølgelig ikke protesten til 15 samer tatt på alvor. Det bare fortsetter, og derfor er det ikke overraskende at det var så vanskelig for olje- og energiministeren å ta denne protesten på alvor.
2. Også norske politikere vil huske denne protesten som historisk
De vil ikke huske fordi de bryr seg så mye mer om samiske rettigheter nå, la oss ikke bli for ambisiøse her. De vil huske at Støre-regjeringen, som enhver annen regjering sannsynligvis ville ha gjort, undervurderte 15 samer og miljøungdom som besatte et kontor. De bar dem ut med makt midt på natten og tenkte at det ville forsvinne, og de kom tilbake sterkere og flere hver dag.
Du har kanskje lagt merke til det, men absolutt ingen politikere som var med på å gi tillatelsene har stått fram for å forklare hvorfor samiske rettigheter ble oversett da denne vindmølleparken ble godkjent. Fosen Vind kom heller ikke frem for å forklare hvorfor de bygde vindmøllene til tross for samisk virksomhet på landet. Politikerne lar olje- og energiminister Aasland, og statsminister Støre ta seg av den varme poteten alene.
Med denne protesten og dens utfall er det en mye høyere politisk og økonomisk risiko å plutselig overse samiske rettigheter.
Så forhåpentligvis vil politikere huske at 1- du bør aldri undervurdere ungdomsaktivister, spesielt hvis de har rett i sine påstander, 2- du bør aldri undervurdere konsekvensene av å krenke samiske rettigheter. Den politiske og økonomiske risikoen for å krenke samiske rettigheter ble bare mye høyere. Vil politikere og statlige etater behandle samiske krav i et prosjekt på samme måte? Jeg håper de ville revurdere risikoen.
3. Sette klimarettferdighet på dagsorden
Mange internasjonale aviser som Washington Post snakket ikke så mye om samiske rettigheter, men snarere om at Greta Thunberg demonstrerte mot vindmøller. Norske medier spurte henne også om dette. “Hvordan kan du kjempe for klimaet og demonstrere mot vindmøller?”.
Dette ga henne og mange andre i den norske miljøbevegelsen muligheten til å forklare hva klimarettferdighet betyr i praksis. Det betyr ikke grønn energi for enhver pris, det betyr ikke brudd på menneskerettighetene, hvem de er og hvor enn de er. Det betyr å bekjempe klimaendringer ved å omfordele ressursene på en rettferdig måte, og respektere rettigheter.
Jeg tror kompleksiteten i saken, men tydeligheten som aktivistene svarte på spørsmål fra journalister med gjorde det til en veldig god sak for klimarettferdighet.
4. Aktivistene var utrolig smarte og strategiske
Alliansen mellom urfolksbevegelse og miljøbevegelse startet i Alta for 40 år siden. I løpet av denne tiden har verden utviklet seg og vi ser en ny generasjon hyperkoblede, kommunikasjonssmarte og politisk strategiske unge aktivister.
Med svært lite penger og 15 (synlige) mennesker har de klart noe alle veletablerte NGO-fylte voksne voksne med høy utdanning og lange CVer bare kunne drømme om.
De opprettet en landsdekkende støttet kampanje som fikk internasjonal medieoppmerksomhet, fikk den mest kjente klimaaktivisten til å reise til Oslo for å støtte dem (Greta Thunberg). De samlet inn betydelige midler til saken. Viktigst av alt fikk de protesten til å bli en relatabel sak selv om man verken er same eller ung (snakker for meg selv). Det er en universell sak å kjempe mot urettferdighet, spesielt når man har brukt rettssystemet slik det har gjort. Hvis staten ikke tar hensyn til sine egne demokratiske prosesser, hvem vil da?
De brukte sosiale medier mye, filmet og fotograferte hverandre som ble båret av politiet, lenket til departementet. De fikk støtte fra alle venstrepartier i Norge med ledere som kom for å holde taler for media foran den fredelige møtet, samt formell støtte fra alle store miljøorganisasjoner i Norge.
De bruker sivil ulydighet, fredelige protester som ikke kan angripes av journalister eller politikere som voldelige og derfor verdig å slå ned med makt. Selv da politiet kom midt på natten for å bære dem ut av departementet med makt, tok de bilder og delte det på sosiale medier for å sikre at de ikke skulle gå stille ned.
Men de var også smarte å stoppe. Jeg kan ikke forestille meg hvor slitne de var etter 8 dager med protester, å være ute i kulden, bli båret bort uten å vite når politiet ville handle. Støre ga bare en unnskyldning, men som Ella Marie Hætta Isaksen nå kan statens arbeid med å gi bot mot krenkelsene starte.
5. En stjerne er født
Ella Marie Hætta Isaksen var en stjerne før hun var med i denne protesten. Hun er sanger, har nettopp spilt i en film, og har vært vokal i media om sitt engasjement for miljøet og samiske rettigheter. Men å se hvordan hun uttalte seg, og særlig oppfordre statsrådens uklare politiske prat for å prøve å få dem til å forlate departementet, er en inspirasjon ikke bare for andre unge, for samer, men også for folk som meg som verken er unge eller samer. Det er en kraft i å ha rett og kjempe for rettferdighet som hun bar på sine skuldre.
Jeg tror ingen politikere vil undervurdere henne i fremtiden, uansett hvilken sak hun bestemmer seg for å kjempe for.
6. Hat mot samer er sterkt
Den ekstremt bekymringsfulle utviklingen siden slutten av protesten er at en enorm bølge av samehat har kommet over de mest synlige demonstrantene. Jeg skal prøve å snart skrive en artikkel om tilbakeslaget fra denne protesten mot samer.
