Foto: Kristine M. Gutterød

Begeret er fullt for Ane Fossum, leder for Krisesentersekretariatet. Hun kommer med råd til voldsutsatte. Og mener både Justisdepartementet og statsråd Emilie Enger Mehl er bakpå.

Publisert: 08.01.2024 12:44 | Oppdatert: 10.01.2024 08:45

– Det at man kan bli drept med voldsalarm, sier sitt.

En 30 år gammel kvinne hadde bedt om voldsalarm, men fikk det ikke. I forrige uke ble hun drept i Elverum.

En annen kvinne fikk voldsalarm. Søndag ble kvinnen funnet funnet drept.

I Stavern er det blitt søkt etter en kvinne etter at en mann ble funnet død 2. januar. Politiet tror at hun er død.

Ane Fossum leder Krisesentersekretariatet. Hun ser med bekymring på utviklingen.

– Undersøkelser fra i fjor viser at det er et stort voldsomfang i Norge. Det var 15 partnerdrap i fjor, som er høyt høyt. Det er ingen god utvikling.

– Kvinnen som ble funnet drept søndag, hadde voldsalarm. Hvilke tanker gjør du deg etter dette drapet?

– Det viser at voldsalarm ikke er et effektivt beskyttelsesmiddel for en voldsutsatt. Det samme med besøksforbud. Når det er stadige brudd, gir det ikke beskyttelsen man trenger.

Da Aftenposten ringer Fossum, har hun nettopp kommet ut av et møte med Vold- og overgrepslinjen, en hjelpelinje for dem som opplever vold eller overgrep.

– De sier at det er en kraftig økning i antall som tar kontakt med dem. Det er flere som sier at de er redd for å bli en del av statistikken over den typen drapssaker vi ser i mediene nå. Det er også flere som har innsett at de må være om hjelp og kontakte politiet.

– Er det, midt i det mørke, en positiv ting?

– Ja, men det viser samtidig at dette rammer utrolig mange som får livet ødelagt uten å bli drept. Drapssakene er grusomme. Men mange får livet hemmet og begrenset. De har voldsutøvere etter seg. Da svikter vi som samfunn i å beskytte innbyggere.

Krisesentrene i Norge

Krisesentrene rundt i landet er tilbud for mennesker som er utsatt for vold eller overgrep fra partnere, familie eller andre nærstående. Man trenger ikke være i akutt krise for å få hjelp av krisesentrene.

I fjor var det rundt 2500 opphold på krisesentre i Norge. Etter en dupp i 2020 og 2021 spratt tallene opp til «normalen» igjen i fjor.

Krisesentersekretariatet er en medlemsorganisasjon for krisesentrene, som jobber mot vold og for å styrke krisesentrene.

Leder for Krisesentersekretariatet er Ane Fossum.

Du kan finne ditt nærmeste krisesenter her: krisesenter.com/finn-ditt-krisesenter

Les også

«Malin» har fryktet faren hele livet. Nå løslates han.

– Mange engasjerer seg i sosiale medier. Utenfor Grønland politistasjon har en kvinne satt seg ned i protest i sprengkulden. Tror du engasjementet hjelper?

– Jeg tror det er kjempeviktig med et bredt engasjement. For det er åpenbart at det trengs å legge press på regjeringen fra alle hold. Det er trist at det kommer så langt at folk må sette seg utenfor politihuset i kulden i frustrasjon. Men alle som hever stemmen, applauderer jeg.

– Vil du gi noen råd til kvinner som opplever å være i en lignende situasjon, der de for eksempel frykter ekskjæresten eller andre?

– Man står ikke alene. Ta kontakt med politiet, ditt lokale krisesenter, Vold- og overgrepslinjen! Da kan du få råd til ulike handlingsalternativer, men også forstå hvilken situasjon du er i. Vold i nære relasjoner er utrolig belastende for den utsatte. Flere skammer seg eller klandrer seg selv. Vi er tydelige på at det ikke er den voldsutsattes feil. Det er voldsutøver som er ansvarlig og skyldig. Det er tross alt et valg å utsette noen for vold.

– Hva slags dialog har dere med politiet?

– Det er krisesentrene lokalt som har det. Jeg tror det forskjellige veldig fra sted til sted dialogen er.

– Hva med politisk ledelse?

– Nå like før jul snek regjeringen ut en opptrappingsplan for vold i nære relasjoner, uten å gjøre så mye mer ut av det. Vi er skuffet over at de ikke vil ta i bruk kraftigere tiltak. For eksempel ser vi at kommuner «oppfordres» til å ha handlingsplaner mot vold i nære relasjoner. Vi ønsket et påbud, for vi ser at de som har slike planer, også jobber bedre forebyggende.

– Hvilke alternativer har man? Omvendt voldsalarmOmvendt voldsalarmOmvendt voldsalarm involverer at en person får forbud mot å oppholde seg i et bestemt område og må bære en fotlenke. Det blir sendt et varsel fra fotlenken til politiet dersom personene beveger seg inn i det angitte området.?

– Omvendt voldsalarm er én løsning. Og hvis det skjer brudd, må det være automatikk i at det får konsekvenser med én gang. I fjor så vi en sak der en person hadde brutt besøksforbudet over 2000 ganger. Det er helt utrolig at det er mulig. Og det samme så vi før drapet i Elverum. En rekke brudd uten at det får konsekvenser for voldsutøvere.

– Hvilke andre tiltak mener du det er behov for?

– Vi trenger fortsatt økt kompetanse i førstelinjen, også i politiet. Vi trenger at politiet har i ryggmargen at de kan bruke omvendt voldsalarm som et alternativ. Og vi trenger politikere som tar dette på alvor. Jeg synes justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl er fraværende på dette feltet. Det synes jeg er en skam. Vi er én uke ut i året og har fem saker som er partnerdrap eller drap begått av noen nærstående. Og i flere saker er det varsellamper som har blinket. Begeret er litt fullt nå.

– Hva bør Mehl gjøre?

– Hun bør jo passe på å få fortgang i ting. Det er lenge siden det kom forslag i Stortinget om at man skulle bruke omvendt voldsalarm mer. Jeg mener departementet har somlet med behandlingen av saken. Og endringene (som gjør at omvendt voldsalarm kan brukes når noen ilegges besøksforbud, journ.anm.) trer ikke i kraft før til sommeren.

– En rapport fra i fjor viser at vold i nære relasjoner koster samfunnet mye?

– Kostnaden er beregnet til 93 milliarder. Likevel legges krisesentertilbudet der jeg kommer fra, i Brønnøysund, ned. Det viser at vi har mislykkes.