Publisert: 26.05.2024 06:00
Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
Kirkemusikk handler om selve den kulturelle grunnmuren i samfunnet. Derfor er det bekymringsfullt når utdanningstilbudet for kirkemusikere trues.
Mye av musikken som fremføres i konsertsaler og i kulturarenaer, har sine røtter i kirkemusikken. For kirkemusikken er kirkemusikeren av viktig betydning.
I landets 1600 kirker sørger organister og kantorer for musikk i kirkelige seremoni. Kantorer og organister står samtidig i spissen for et rikt tilbud av kor, og jobber ofte også i lokale kulturskoler. Kirkemusikere spiller en nøkkelrolle i bredden i det lokale kulturlivet.
Ifølge trossamfunnsloven har kommunene ansvar for å sørge for at det finnes en kirkemusiker i alle kirker. For kirkemusikkens fremtid er derfor rekruttering av viktig betydning. Da trengs studieplasser.
I dag opplever vi at det mangler søkere til mange stillinger, og at studietilbud for kirkemusikere er truet. Opptakfrys av studenter til kirkemusikk ved NTNU må reverseres.
For å ta vårt ansvar på alvor leder nå Kirkerådet en bredt sammensatt prosjektgruppe med representanter fra lærestedene. Den skal styrke kirkemusikeres faglige posisjon i kirken, utvikle samarbeidet mellom kirken og lærestedene og styrke kontakt med politikere og bevilgende myndigheter.
Harald Hegstad
Leder i Kirkerådet i Den norske kirke
