Jeg er forferdet over nedprioriteringen av menns utfordringer, skrevet av næringslivsleder Cathrine Vik-Pedersen. Foto: Ole Ekker
Vi hyller jentene. Hva kan vi gjøre for gutter?
Publisert: 06.03.2024 19:30
Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
Er dagens unge menn i tyveårene et resultat av ensporet fokus på likestilling? Er de sinte, frustrerte og misforståtte fordi de i hele sitt liv er blitt fortalt at de er mindre verdt? Det er bare å se på den skjeve ordlyden i likestillingsloven som prioriterer kvinner: «Loven tar særlig sikte på å bedre kvinner og minoriteters stilling.» Hvilken innvirkning har det hatt på unge menn?
Det er kanskje på tide med en hyllest til mannen. For hele livet har unge menn hørt at jenter er viktigst. Er det da rart at mange søker tilflukt i lukkede miljøer, ofte mot det ytterliggående? Som Unge Høyre-leder Ola Svenneby så treffende påpekte: Hva annet har vi tilbudt guttene? Hvilke andre alternativer har dagens unge menn enn de stereotypiske forbildene?
Hvordan oppleves det å være middel for andres oppgjør? Å bli fortalt gjentatte ganger at der noen har det vondt, har kvinner det verst? Å bli bedt om å være sterk, men ikke for sterk. Følsom, men ikke for følsom.
«Velg en jente»
Nylig overhørte jeg en samtale om nyeansettelser under et næringslivsarrangement. Det samme har jeg hørt tidligere, og det gnager innvendig: Skal du ansette, velg en jente. Jenter antas å være mer pliktoppfyllende, har bedre arbeidsmoral og er mer disiplinert. Implisert: Gutter er ikke det.
Hvordan kan vi tillate at gutter vokser opp i et samfunn som underkjenner deres potensial og verdighet?
Guttene sliter med å finne sin plass i livet. Jentene pynter seg ikke lenger for gutter, men for å imponere hverandre. Mannsidealet er i ferd med å forvitre. Youtube og algoritmene bidrar til å forsterke problemet, menn blir sintere og sintere. Unge gutter dras i retninger de kanskje egentlig ikke ønsker, noe som bare fører til mer selvforakt.
Alarmerende fakta
Forskning viser at gutter presterer dårligere enn jentene på skolen, og at menn utgjør flertallet av selvmordstilfellene. Til tross for disse alarmerende faktaene blir menns problemer ofte sisteliggjort eller ignorert i offentlige diskusjoner. Det er dypt urettferdig, og den uretten kan jeg ikke lenger sitte og se på.
For vi hyller kvinnen. Gjør tiltak etter tiltak for kvinnen. Hjelper kvinnen på skolen, inn på studiet, inn i arbeidsplassen, inn i styrerommet, inn i aksjeeierbøkene.
Hva kan vi gjøre for gutter? Vi er alle avhengige av at noe skjer, spesielt oss arbeidsgivere.
Barna i norsk skole i dag mangler disiplin, arbeidsmoral og respekt. Dette går hardt utover guttene. Hvis de er konger hele livet, blir det tøft å komme ut i den virkelige verden, og det blir håpløst i første jobb.
Som fremtidig arbeidsgiver frykter jeg for konsekvensene av en arbeidsstokk som trenger oppdragelse mer enn opplæring
Som fremtidig arbeidsgiver frykter jeg for konsekvensene av en arbeidsstokk som trenger oppdragelse mer enn opplæring.
Ja, vi må fortsatt jobbe for likeverd og inkludering, men nå orker jeg ikke flere kvinnekonferanser og kåringer av kvinnelig ditt eller kvinnelig datt.
Jeg er forferdet over nedprioriteringen av menns utfordringer. Å kalle menn incels fordi de poengterer at mange menn ikke finner kjærligheten/får seg noe? Beskrive menns behov for sex som noe psykisk, som noe som bare sitter i hodet? Er det ikke et elementært menneskelig behov og grunnsteinen i behovspyramiden?
Det finnes håp
Student Adam Njå tente en gnist i fjor med sin treffende tekst på NRK om menns utfordringer. Den ble raskt slukket: «Vi trenger ikke menn», skrev en ung kvinne. Forestillingen om diskriminering av menn er et internettfenomen, fastslo to andre like etter, og punkterte den diskusjonen.
Nei, det er slett ikke overraskende at forskere kan fortelle oss at kvinner i et likestillingsperspektiv ikke har endret sine holdninger til menn i takt med utviklingen. Det er tydelig at det eksisterer dyptgående fordommer og misforståelser omkring menns opplevelser og behov.
Det er tydelig at det eksisterer dyptgående fordommer og misforståelser omkring menns opplevelser og behov
Heldigvis skjer det noe bra også. Programmer som «Hodet i klemme» og «Guttar på randen» på NRK gir meg håp: La menn være menn, la det være greit med guttastemning.
Det er på tide å innse at samfunnet må anerkjenne menns rett til å være seg selv og oppleve verden på sine egne premisser.
