OMDISKUTERT: Det israelske flagget vaier i Jerusalem. I bakgrunnen skimtes al-Aqsa moskeen. Foto: THOMAS COEX / AFP / NTB
Oljefondet trakk ut 4,7 milliarder kroner fra Israel i 2023. Det vekker nå diskusjon på ny.
Sophia Adampour
Publisert: Publisert:
Jeg går 18:36
E24s faste spaltister skriver jevnlig og gir uttrykk for sine egne holdninger.
Nylig delte instagramkontoen @JewishVoiceForPeace en post om Oljefondets beslutning, men nordmenn i kommentarfeltet er ikke fornøyde.
Jewish Voice for Peace er en jødisk organisasjon som adresserer situasjonen i Midtøsten. De har over 1,1 millioner følger på Instagram, og denne uken delte de et innlegg som hyllet Statens Pensjonsfond Utland, også kjent som Oljefondet, for å ha trukket tilbake 4,7 milliarder kroner i israelske statsobligasjoner.
Foto: Skjermdump, Sophia Adampour.
Disse obligasjonen representerte lån som mange mener bidrar til å finansiere den israelske regjeringen, med finansminister Bezalel Smotrich som samarbeidspartner. Smotrich er en selvutnevnt “fascistisk homofob,” som åpent oppfordrer til etnisk rensing av palestinere.
Under innlegg på Instagram, uttrykte flere nordmenn forvirring og usikkerhet rundt innholdet. Enkelte påpekte fraværet av informasjon i norske aviser eller på pensjonsfondets egne nettsider, mens andre mente at det ikke er godt nok.
Oljefondet topper fortsatt lytte over investorer med investeringer i selskaper tilknyttet ulovlige israelske bosetninger. Det ifølge en rapport fra koalisjonen Don’t Buy into Occupation, støttet av LO og andre sivilsamfunnsorganisasjoner.
Oljefondets offisielle forklaring på tilbaketrekningen fra israelske statsobligasjoner synes å være knyttet til bekymringer rundt stabiliteten i den israelske økonomien.
Den israelske økonomien er hardt rammet av en rekke økonomiske ringvirkninger som følge av Israels krigshandlinger. Flere hundre tusen reservesoldater er tatt ut av jobben sine, turismen er kraftig redusert, og ifølge myndighetene falt Israels brutto nasjonalprodukt (BNP) med 19,4 prosent i fjerde kvartal i fjor.
Oljefondet fortsetter å investere i virksomheter i områder med folkerettsstridige bosetninger. Selv om fondet altså i løpet av 2023 kvittet seg med alle israelske statsobligasjoner og -gjeld.
Disse bosetningene har i 2023 ekspandert i rekordfart.
Den offentlige debatten om investeringsstrategiene til Statens Pensjonsfond Utland forventes å fortsette ettersom Israel nå undersøkes av Den internasjonale domstolen (ICJ) for deres militæroperasjoner i Gaza.
Det er forståelig at Oljefondet opplever krass kritikk fra begge sider.
Da Oljefondets EtikkrådOljefondets EtikkrådRåd oppnevnt av Finansdepartementet for å vurdere om fondets investeringer i enkelte selskaper er i strid med de etiske retningslinjene. Gi anbefalinger til Norges Bank. Kilde: Etikkrådet i 2021 startet undersøkelser av banker og finansinstitusjoners prosjektfinansiering, førte det til saker i israelske medier om at fondet vurderte å trekke seg ut av israelske banker. Etikkrådet selv avviste å gi konkrete navn eller peke på land.
De mottok like fullt brev fra organisasjonen UK Lawyers for Israel og fikk kraftige advarsler fra den jødisk-amerikanske organisasjonen, Anti-Defamation League. I et leserbrev i Jerusalem Post skrev Jonathan Greenblatt, leder for ADL:
– Å gi selskap som befinner seg i den jødiske staten en annen behandling enn andre, er like fordomsfullt som å gi folk en annen behandling fordi de er jøder (red.anm. spaltists oversettelse).
Dette er Etikkrådet i Oljefondet
«Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland er oppnevnt av Finansdepartementet for å vurdere om fondets investeringer i enkelte selskaper er i strid med de etiske retningslinjene til Statens pensjonsfond utland, og gi anbefaling om observasjon og utelukkelse av selskaper til Norges Bank.» Kilde: https://etikkradet.no/
Vis mer
I denne debatten er det avgjørende at Oljefondet navigerer med klarhet og anerkjennelse av menneskerettighetsbrudd for hva de faktisk er. Og uten å la debattens taubelagte natur knyttet til stat og religion overskygge objektiviteten.
Som en vesentlig norsk institusjon burde Oljefondet prioriterte perspektivene og kravene fra ledende norske sivilsamfunnsorganisasjoner som LO sentralt, Fagforbundet, Handel og Kontor, og Fellesforbundet, som oppfordrer til uttrekking fra visse investeringer, fremfor å vektlegge innspill fra internasjonale lobbygrupper.
I sitt svar til FriFagbevegelse falt kommunikasjonssjef i Oljefondet, Line Aaltvedt, ved etikkrådet vil investeringene opp mot de etiske retningslinjene.
Oljefondet står ovenfor et kritisk øyeblikk hvor det må veie nasjonale interesser og råd fra sivilsamfunnet mot internasjonale perspektiver. Dette inkluderer å vurdere innsikten fra over 900 norske ledere som har signert lederoppropet initiert av Isabelle Ringnes, Celise Skaar, Kristina Bolstad Picard og Anders Waage Nilsen. De skal i begynnelsen av mars overlevere underskrifter og ha et dialogmøte med Utenriksministeren om næringslivets rolle i lys av de alvorlige bruddene på menneskerettighetene man har vært vitne til.
SPALTIST: Sophia Adampour. Foto: Morten Brun/Kagge forlag
Dette er spaltisten
Sophia Adampour er grunnlegger av teknologihuben Verse. Hun følger teknologifronten tett.Med jevne mellomrom skriver hun i E24, primært om teknologi, kunstig intelligens, blokkjede og kryptomarkedene.Vis mer
