Norges nordgrense til Russland vil ikke lenger tilby en inngangsport for russere som ønsker å komme seg inn i ikke bare Norge, men hele det europeiske økonomiske området. Den norske regjeringens siste innstramming av grensekontrollen har vunnet bred støtte, bortsett fra russiske tjenestemenn som hevder det er diskriminerende.
Norges grense til Russland vil trolig bli enda roligere etter nye restriksjoner mot innreise fra russiske turister eller andre russere uten «viktige» ærend i Norge. FOTO: NewsinEnglish.no/Nina Berglund
Fra og med 29. mai vil norsk grensepoliti avvise russiske statsborgere som mangler en «nødvendig eller viktig» grunn til å reise inn i Norge. Regelendringen vil stort sett ramme russiske turister, hvorav mange krysser grensen rett øst for Kirkenes for så å fly videre til andre destinasjoner.
Den strengere grensekontrollen har som mål å øke sikkerheten og til og med hindre potensielle russiske spioner i å reise rundt i landet, ta bilder og samle informasjon om norsk infrastruktur. Mens justisminister Emilie Enger Mehl koblet forbudet mot russiske turister til sikkerhetstiltak, er andre bekymret for at «russen ikke kommer, de er allerede her».
Det sa tidligere norsk grenseinspektør Frode Berg, fengslet i Russland etter å ha blitt dømt for å ha spionert, til Aftenposten nylig. Han beskrev hvordan russiske agenter sannsynligvis har infiltrert norsk næringsliv, akademia og sivile organisasjoner i årevis allerede. Han er blant dem som støtter stengte grenser for russiske turister, og hevder at «det er på tide» at den norske regjeringen skjerper grensekontrollen ytterligere.
– Russland har blitt en farligere nabo, sier Berg, som er hjemme i Kirkenes etter løslatelsen fra et russisk fengsel, til NRK. Han mener norske myndigheter har vært «for naive», selv om han ble anklaget for det samme da han ble arrestert som en kurer som bar kontanter til påståtte spioner for Norge i Russland.
Spenningene med Russland etter at det invaderte Ukraina for over to år siden utgjør et dilemma for folk som Berg og andre Kirkenes-beboere som har levd i fred med sine russiske naboer i flere tiår. Beboere som bor nær begge sider av grensen har lenge kunnet bevege seg fritt mellom Russland og Norge, og det vil fortsette, også for russere med familietilknytning i Norge eller andre viktige bånd.
Noen russiske motstandere av Russlands president Vladimir Putins autoritære regime frykter at nedslaget vil gjøre det vanskeligere for kommende russiske flyktninger å flykte til Norge. Justisminister Mehl understreket imidlertid at de nye restriksjonene «er i tråd med den norske tilnærmingen om å stå ved allierte og partnere i reaksjonene mot Russlands ulovlige angrepskrig mot Ukraina». Det er ment å ytterligere styrke sanksjonene mot Russland også. Kirkenes-baserte Barents Observer meldte at det også vil få slutt på organisert grensehandel: Russere har lenge reist med minibuss eller i egen bil for å handle i Kirkenes, hvor utvalget kan være bedre og billigere enn i for eksempel Murmansk.
Å tette et smutthull
I tillegg til de med oppholdstillatelse på begge sider av grensen, vil det også fortsatt være lov for russiske statsborgere som arbeider eller studerer i Norge eller andre europeiske «Schengen»-land som tillater fri bevegelse over grenser.
Kari Aga Myklebost, professor i russisk historie ved Universitetet i Tromsø, bemerket at Norges grensestenging for russiske turister har skapt overskrifter i Russland, og russiske myndigheter lover en reaksjon. Hun mener stengingen var riktig.
– Norge har gitt et smutthull eller vært et transittland for russiske turister som har reist utenfor Norge, sier hun til NRK. Lokalordfører Magnus Mæland var lettet over at de som bor på begge sider av grensen ikke vil bli berørt og sa til Barents Observer at han frykter ellers ikke store konsekvenser av de nye adgangsrestriksjonene.
NewsinEnglish.no/Nina Berglund