Bygget skal stenges i tre år fordi det skal pusses opp. Hva skjer med spøkelset i rettssal 2B?
Publisert: Publisert:
Jeg går 17:36
bt-linkKopier lenkebt-linkKopier lenke
Tinghuset tilfredsstiller ikke lenger dagens krav verken til utforming, sikkerhet eller inneklima. Nå blir det stengt frem til 2027.
Fasaden vil stort sett være den samme, men inne i Tinghuset blir de betydelige endringer. Det kommer noen nye rettssaller til, andre blir bygget om og noen blir som før. Det blir også egne soner for ansatte og besøkende for å skjerpe sikkerheten.
Tinghuset sto ferdig i 1933, og arkitekten Egill Reimers var inspirert av italienske renessansepalass. Han la inn gotiske buer og vinduer som kan minne om en katedral. Bygget fikk navnet «Respekt for loven».
På vei inn møter man fire søyler med fire statuer. De symboliserer kardinaldydene visdom, rettferdighet, måtehold og styrke.
Denne omvisningen går fra kjeller til loft i det ikoniske bygget.
Nei, dette er ikke motorrommet på et stort skip, men fyrrommet i kjelleren. Det sørger for varme i syv etasjer og loft. Opprinnelig ble det fyrt med koks. Tinghuset har et areal på 13.000 kvadratmeter.
Kjelleren inneholder også venteceller. Hennes plass siktede eller tiltalte noen ganger, for eksempel hvis det er pause i retten.
I årevis har ryktene gått om at det finnes et spøkelse i Tinghuset. Det skal holde til i rettssal 2B, og for 21 år siden skremte det vettet av en rengjøringshjelp. Idet har åpnet døren til rettssal 2B, så hun en skikkelse i svart dommerkappe kommer gjennom den halvmørke salen.
Slik ble det gjengitt i BT i 2004:
«Han kommer påfallende lydløst, men målbevisst. Han glir forbi, lydløst, kaldt, fjernt, men likevel bare et par centimeter unna. Og han svever videre ned trappen, mot lobbyen. Ikke noe ansikt, ikke noe spesielt særtrekk. Bare den svarte kappen, den hurtige bevegelsen, som om han hadde vært innestengt der i mange år, og bare ventet på å få slippe ut.
Kvinnen skriker. Hyler. Roper på hjelp. Og nekter å gå tilbake til rettssal 2B den dagen. Og hun er ett hundre prosent sikker. Dette skjedde. Han var der, han fløt forbi, han forsvant ned trappen. Det har skjedd.»
Så gjenstår det å se om bygningsarbeiderne møter spøkelset i rettssal 2B de neste årene.
Her viser sorenskriver Håkon Rastum rådslagningsrommet for juryen. Det ligger i andre etasje ved siden av lagrettssalen. Den grønne filten skal sørge for at papirer blir liggende i ro på bordet. Opprinnelig var det ikke bøker i rommet.
Det er høyt under taket i lagrettssalen. Den går gjennom andre og tredje etasje. Møblementet i Tinghuset var spesialegnet av arkitekten og laget av den kjente bergenske møbelkunstneren Christian Knag. Møblene er fortsatt i bruk, over 90 år etter at de ble laget.
Her er riksvåpenet, Den norske løve, i lagrettssalen. Der gikk de mest alvorlige rettssakene. I 1963 ble Carl Jacob Schnitler dømt til livsfarlig fengsel for voldtekt og drap i denne salen. Han er en av Bergens mest beryktede drapsmenn.
Rettsbetjenter var et fast innslag i norske rettssaler. De bisto med praktiske oppgaver. Tidligere hadde de et panel som de kommuniserte gjennom. Betjentene kunne trykke på en knapp som ga melding til de andre aktørene om at «man er klar». Dermed kunne de innta plassene i rettssalen.
I femte etasje ligger vigselsrommet. Det har sirkulær form. Himlingen er av lys finere og eik, veggene er lyse og på gulvet er det brunt linoleum.
Brudeparet tok plass i midten under det stjerneformede taket. Der kan man høre sin egen stemme høyere enn ellers i rommet. Alle skulle høre at paret sa «ja».
Vielsesrommet har et helt annet preg enn resten av Tinghuset. Det er persisk teppe på gulvet. I 2018 sa 396 par ja til hverandre henne. Året etter overtok Bergen kommune ansvaret for de borgerlige vielsene.
Det sies at han som laget døren til vielsesrommet brukte så mye tid på det at han holdt på å bli skilt. Døren har såkalt intarsiautsmykking. Det er en teknikk der man legger tynne finerark fra ulike typer sammen for å skape et mønster.
Møbelkunstneren Christopher Knag (1855 – 1942) fra Bergen laget leverte møblementet til Tinghuset.
Her er den opprinnelige fargen i en av rettssalene i Tinghuset skrapet frem. De ulike salene og hadde ulike farger. Dette rommet var opprinnelig kantine, men ble senere gjort om til rettssal.
Øverst rundt hele Tinghuset er det slike vinduer. Om du ser opp, kan du få øye på dem fra utsiden. De kunne åpnes for å lufte ut. Her er det utsikt mot Fjellsiden og Skansen brannstasjon.
Gulvet i Tinghuset er dekket med fem millimeter tykt linoleum i ulike farger. Renholderne har opp gjennom årene gjort og grundig jobb med boning. Gulvet skinner fortsatt.
Det er to trappeanlegg i Tinghuset. Trappene er laget av hvit marmor med smijernsrekkverk og håndlister i bankpolert messing.
Under andre verdenskrig ville tyskerne bruke messing fra Tinghuset til våpenproduksjon.
– Vaktmesteren ønsket ikke dette og sa til tyskerne at det var en tysk arkitekt som hadde tegnet Tinghuset. De lot messingen bli, forteller Håkon Rastum.
Dette er fra syvende etasje. Den skulle egentlig ikke bygges, men ble det likevel. Her var det også vevskole. Dette er maskinens leilighet. Han hadde blant annet ansvar for heiser og fyrrom. I kjelleren var det leiligheter til en vaktmester. I en periode ble det leid ut til flere personer i sjette etasje. Her var det både toalett og vann.
Kjell Åge Nordbeck har arbeidet alene i flere år på loftet i Tinghuset i syvende etasje. Han har gått gjennom tvistesaker fra 1975. I dag har de kun rettskraftige tvistesaker fra 1999 til 2018 i dette arkivet. På sikt skal alle sakene makuleres. Totalt har de 2462 arkivbokser i arkivet. På Tinghuset er det andre arkiv med rundt 11.000 arkivbokser.
Segllakk fra Carl Kraft var mye brukt i rettsvesenet tidligere. Lakken er en hard masse som smelter når det varmes opp. Det brukes til å dele på dokumenter og til å skrive ut brev.
De gamle telefonlistene finnes fortsatt i Tinghuset, men de er stuet bort for lengst. Her var de mest brukte numrene til ulike aktører ført opp på lister.
Dette er en gammel sorenskriverkiste fra Midhordland. I gamle dager reise sorenskriveren rundt på bygden og avholdt rettssaker. Kisten ble brukt til å oppbevare protokoller.
Innen 1. juli skal Hordaland tingrett ha flyttet fra bygget til sine nye, midlertidige lokaler i C. Sundts gate.
Det nye Tinghuset skal være klart i 2027. Da skal det være bygget en ny rettsal i sjette og syvende etasje.
Nytt inngangsparti skal også på plass, og deler av taket skal fikses.
Oppussingen skal koste 1,18 milliarder kroner, ifølge beregningene.
Publisert:
Publisert: 26. mai 2024 17:36
