FILOSOFI / Kan en værenstenkning hvor tilblivelse, vekst og forandring er grunnleggende, åpne for nye og mer økologiske fruktbare forståelser av og holdninger til verden? For Deleuze og Guattari begynner ikke begjæret med mangel og er ikke begjær etter det vi ikke har. Gjennom fokus på begjær som tilknytning og kobling – en forståelse av identitet og subjektivitet som grunnleggende knyttet til det mellomliggende som tilkobling utgjør. Det de får frem ved å påpeke dette, er hvordan det ødipale begjæret og kapitalismen er knyttet til hverandre, og til konstitueringen av en bestemt form for personlig identitet eller subjektivitet. Men i dette essayet av Kristin Sampson, knyttes Anti-Ødipus også opp til førsokratikeren Hesiod, til noe helt pre-ødipalt. NY TID gir leseren her et filosofisk dypdykk til ettertanke.
Økologi er et av de mest presserende temaene i samtiden. Kanskje er spørsmål knyttet til natur og livsformers overlevelse på kloden vår det som utgjør selve hovedutfordringen for vår tid. I løpet av de siste tiårene har spørsmål forbundet med bevaring av økosystemer, balansering av klimaforhold og overlevelsen til naturlige livsformer blitt stadig mer åpenbare som kritiske betydningsfulle for stadig flere. I henhold til et perspektiv som kan kalles økosofisk, er en form for endring av håndtering, politikk og tenkning noe vi, og den verden vi bebor, på skjebnesvangert vi trenger. Den utfordringen er dermed økologisk.
Dette essayet tar for seg Gilles Deleuzes og Félix Guattaris A . . .
Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logge inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement