I dag følte virkelig at det var en avgjørende dag for fugleåret mitt i Oslo. Hvis de varslede sørlige vindene, skyene og bygene ikke leverte den 9. mai, ville sjansene for en stor dag denne våren være små, spesielt siden prognosene for de neste 10 dagene bare ser ut til å være sol. Jeg tenkte på å dra og se på Brentetangen, fulgt av Kurefjorden og deretter lete etter fjellmyrløper, men bestemte meg til slutt, sammen med Jack, for å holde det lokalt og stirre ut mot fjorden på Huk fra soloppgangen. Jeg har bare gjort dette en gang før, men innsatsene til Per Buertange for et tiår eller så siden beviste at det var potensial i det. Vi kom dit klokka 04.50 og så at skybasen var ganske lav og tung, og det blåste en god sørlig vind i ansiktene våre. Nå måtte vi bare sitte ned, holde oss varme og vente for å finne ut hva fuglegudene hadde i vente for oss.
I løpet av den første timen tenkte jeg at jeg ville henge kikkerten min på den kroken, siden bortsett fra en stor flokk ærfugl som hvilte på havet, og en storspove (Oslo #157) som hadde ligget og hvilt på fjellet da vi ankom, var det virkelig ingen tegn til bevegelse. Men så begynte ting å bevege seg. Først plukket Jack opp en krykkje, og en mørk fase av polarlomvi (Oslo #158) passerte relativt nær. Deretter hørte vi en grønnstilk kalle over oss, og da vi prøvde å finne den (det var 13 av dem), så vi en stor flokk med små lommer (60), og deretter, i løpet av de neste par timene, hadde vi flere andre flokker og endte opp med totalt 323 fugler, som virkelig overgår alle tidligere tellingene fra sørøstlige Norge. Vi så også trekkerflokker av småspover som totalt var 53, en stor flokk med 200 heilo som fløy nordover før de snudde og dro sørover igjen, 70 sjøorrer, 3 lomvi og en rødnebbterne (Oslo #159). Sjelden var en flyvende rødstjert (Oslo #160) som vi identifiserte på lyden, selv om synet vårt bekreftet at det var en rødstjert, og en lomvi (Oslo #161) som er en Oslostikking for meg, #251.
En skuffende og virkelig merkelig egenskap ved morgenen var den totale mangelen på spurvefugltrekk, ikke et eneste gulerle eller steinskvett for eksempel.
Vi pakket sammen etter 5 timer og dro til Maridalen. Her regnet det, og med de lave skyene var forventningene ikke store, men det var lite å se, selv om en syngende gulsanger (Oslo #162) og lerkefalk (Oslo #163) som fløy mot nord var bemerkelsesverdige og nye for året.
Det var omtrent 30 svaler som fløy over innsjøen, så vi tenkte at Østensjøvannet kunne være et godt valg for svaler og kanskje makrellterne eller dvergmåser. Det var noen svaler og sandsvaler, men 3 seilender (Oslo #164) var det beste vi kunne oppdrive.
Så jeg fikk 8 nye Oslostikk i dag, og jeg nærmer meg nå antallet arter som jeg føler er garantert, så hvis jeg skal ha et rekordår trenger jeg en rekke sjeldne og sjeldne fugler.
