Fra Venstre: Vinne Monteith (13), Mikkel Vinje Engvik (13), Matilde Antonette Hansen (13) og Sofia Ellingsen (13). De skal selv straks i aksjon på banen. Foto: Olav Olsen
Vis mer
Kortversjonen
Barn på østkanten av Oslo har oftere høy BMI enn barn på vestkanten. Økonomi, billig usunn mat og pandemi spiller inn.
Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.
Kortversjon er kun for abonnenter
Hele 8. trinn på Jordal skole er samlet til basketturnering. Foreløpig ligger C-klassen an til seier, men mye kan skje i løpet av dagen.
– Heia, heia! roper klassekamerater fra tribunen.
Skolen ligger i bydel Gamle Oslo. Der har 12 prosent av 8.-klassinger overvekt eller fedme.
Dette er litt under snittet for 8.-klasseelever på 14,6 prosent.
Nederst ligger Nordre Aker på 6 prosent. Øverst er Alna på 26 prosent.
I Oslo kommunes rapport Oslohelsa viser tallene tydelige forskjeller på overvekt og fedme avhengig av hvilken bydel du vokser opp i.
Rapporten tar utgangspunkt i 3.- og 8.-klassinger.
Og bydelsforskjellene spriker mer når elevene blir eldre.
Dette er noen av hovedfunnene i rapporten:
Blant 8.-klassinger er overvekten størst i bydelene Alna, Søndre Nordstrand og Stovner. Overvekten blant 8.-klassinger er minst i bydelene Nordre Aker, Vestre Aker og Nordstrand. Blant 3.-klassinger er overvekten størst i bydelene Stovner, Alna og Søndre Nordstrand. Overvekten blant 3.-klassinger er minst i bydelene St. Hanshaugen, Nordstrand og Vestre og Nordre Aker. Fra 2018 til 2023 har overvekten økt mest blant 3. klasse-jenter. Fra 3 prosent til 16 prosent. Fra 2018 til 2023 har overvekten økt minst blant jenter og gutter i 8. klasse, der har andelen med overvekt/fedme økt med 5 prosentpoeng.
Vis mer
Usunn mat er billigere
Fire Jordal-elever tar seg en pust i bakken fra kampen. De tror det er flere grunner til at barn på østkanten har høyere BMI enn barn på vestkanten.
– Usunn mat er billigere, konstaterer Sofia Ellingsen (13).
– Barn på vestkanten satser ofte idrett fra en tidligere alder, forteller Matilde Antonette Hansen (13).
Og da blir de kanskje oppfordret til å spise sunnere fra de er yngre, sier Hansen.
Vinne Monteith (13) og Mikkel Vinje Engvik (13) sier de ikke tenker så mye på helse og sunn mat, men at det kan hende de blir mer opptatt av det når de blir eldre.
– Jeg spiser det jeg får, jeg, sier Monteith og trekker lett på skuldrene.
– Mat er mat, skyter kompis Engvik inn.
Mikkel Vinje Engvik (13) i blå T-skjorte sier han sjelden spiser mat fra skolens matkassen, han foretrekker mat fra egen matboks. Foto: Olav Olsen
Vis mer
Pandemi spiller også inn
Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, sier bydelsforskjellene skyldes ulikhet i økonomi og levekår.
– Disse faktorene slår hardt ut på vekt og helse. I tillegg kommer dyrtiden, den gjør det desto vanskeligere for lavinntektsfamilier å kjøpe frisk, sunn mat.
Hun sier pandemien har påvirket vekten til unge.
– Vi ser denne trenden også i Danmark. Barna måtte være hjemme fra skolen og mistet fritidsaktiviteter. Det gjorde dem mer inaktive.
Kombinert med skjerm, økte vekten. Og i Norge har vekten økt særlig blant jenter.
– Det er vanskelig å si hva det skyldes, sier Gerhardsen.
Firkløveret på Jordal skole er heller ikke sikre på hvorfor vekten har økt mest hos jenter.
– Men altså, under pandemien var vi ikke utendørs, kun når vi skulle på butikken, sier Hansen.
– Hvordan snakker man i gjengen om helse og mat?
– Vi snakker egentlig ikke særlig mye om det, sier elevene samstemte.
Skolens matkasse eller butikken?
De forteller at praten heller går i hverdagsting, som hvordan helgen var.
– Læreren deres sa dere har matkasse på skolen?
– Stemmer. Vi får variert mat fra den, men det er også pålegg vi ikke liker, sier gjengen.
Hvis de ikke har lyst på maten, kan de enten få grøt, dra på én av tre nærbutikker eller ha med mat hjemmefra.
Alle Oslos ungdomsskoler innførte gratis skolemat denne høsten. De videregående skolene i hovedstaden gjorde det i fjor. Men Oslo-elever mister dette på nyåret.
– Hva kjøper man typisk på butikken, da?
– Mange kjøper boller og usunn mat, mange kjøper også brus og Red Bull, forteller Hansen.
Hun handler nesten aldri på butikken selv, men venninne Ellingsen er fra tid til annen innom skolens nærbutikker.
– Da kjøper jeg eple og vann, sier Ellingsen.
– Hun er veldig sunn, understreker Hansen og ler.
Ønsker sunn skatteveksling
Generalsekretær Mina Gerhardsen forteller at antallet overvektige vil dobles innen 2035 hvis det ikke settes inn preventive tiltak nå.
Hun viser til denne rapporten.
– Skal vi få til det sunne skiftet som vi trenger, må vi legge mye bedre til rette for at barn og unge får erfaring med og tilgang til sunn mat, sier hun.
Dette handler om å bruke arenaer som barnehage, skole og SFO godt.
I tillegg til å utjevne forskjellene, foreslår Nasjonalforeningen å innføre sunn skatteveksling. Det betyr at sunn mat gjøres billigere og usunn dyrere.
Folkehelseorganisasjonen er også opptatt av å dempe reklametrykket som i dag rettes mot barn.
Fra Venstre: Mikkel Vinje Engvik (13), Vinne Monteith (13), Sofia Ellingsen (13) og Matilde Antonette Hansen (13) gjør seg klare til basketballkamp. Foto: Olav Olsen
Vis mer
